S i v il b e s k y tt e ls e tilpass e t d e t n y e u tfordrin g sbild e t FRAMTIDENS BEHOV FOR SIVILE BESKYTTELSESTILTAK De sikkerhetspolitiske utfordringene har endret seg betydelig de siste årene. Hybrid krigføring, kort varslingstid og manglende respekt for folkeretten er eksempler på forhold som påvirker innretningen av sivile beskyttelsestiltak. Endringene med nye hybride utfordringer øker behovet for varsling og korrekt informasjon fra myndighetene. Hva samfunnet skal beskytte seg mot i en digitalisert verden er også avgjørende i vurderingen av de sivile beskyttelsestiltak. DSB mener det bør videreutvikles beskyttelsestiltak som i størst mulig grad dekker hele krisespekteret, uansett utløsende årsak. FNs klimarapport22 beskriver en utvikling med mer, og kraftigere, ekstremvær. Denne utviklingen kan medføre at mange mennesker vil bevege seg mot Europas grenser. Sammen med krigsflyktninger, vil dette medføre at de vestlige landene med høy velstand, bør gjøres forberedt på å kunne håndtere store menneskemengder. I en eventuell sikkerhetspolitisk krise vil det trolig også være behov for å ha kapasitet til å håndtere både flyktninger og internt fordrevne. NATO anbefaler at medlemslandene skal ha kapasitet til å håndtere menneskemengder i omfang opp til 2 prosent av befolkningen. 21FOR-1995-03-15-254. 22Klimaendringer og klimarisiko, kunnskapsstatus 2016, Norsk klimastiftelse. 23Protokoll I om beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter. Tilleggsprotokoll av 1977 til Genèvekonvensjonene av 1949 – kapittel VI om Sivilforsvar, art. 61. (Foto: Arild Ødegaard) DSB RAPPORT / Framtidens sivilforsvar 23
Last ned PDF-fil
Innholdsfortegnelse
Arkiv