S i v il b e s k y tt e ls e tilpass e t d e t n y e u tfordrin g sbild e t Sivilforsvarsoppgavene i Genèvekonvensjonene utgjør kjernefunksjonene i sivilbeskyttelse. Forsterkning av andre etater bør fortsatt være et relevant beskyttelsestiltak for Sivilforsvaret. Sivilforsvarsaktører som utfører sivilforsvarsoppgaver har i henhold til folkeretten krav på særskilt beskyttelse. De 15 beskyttede sivilforsvarsoppgaver er nedfelt i protokollene23. I. Varsling. II. Evakuering. III. Administrasjon av tilfluktsrom. IV. Administrasjon av mørkeleggingstiltak. V. Redningsaksjoner. VI. Sanitetstjenester, herunder førstehjelp og religiøs bistand. VII. Bekjempelse av brann. VIII. Rekognosering og merking av farlige områder. IX. Dekontaminering og liknende vernetiltak. X. Nødsinnkvartering og nødhjelpsforsyninger. XI. Bistand i nødsituasjoner til å gjenopprette og opprettholde orden i skaderammede områder. XII. Reparasjon i krisetilfelle av uunnværlige offentlige innretninger. XIII. Nødstiltak for å ta hånd om de døde. XIV. Bistand til å bevare gjenstander som er av vesentlig betydning for å overleve. XV. Supplerende virksomhet som er nødvendig for å kunne gjennomføre oppgavene nevnt over. Primæransvarlige etater for sivilforsvarsoppgavene har til daglig god kapasitet, men ved flere hendelser i parallell eller hendelser som blir stående over lang tid, blir utholdenheten utfordret. Det samlede forsterkningsbehovet under væpnet konflikt vil være betydelig større enn under mindre uønskede hendelser. Arbeidet med totalforsvarsprogrammet viser at det er behov for å ha en styrke for kommuner og andre til utdeling av kritiske forsyninger som mat og drikkevann i en nødsituasjon. I dette ligger også et behov for å rense drikkevann i kritiske situasjoner, og en generell økt kapasitet til å reetablere kritisk infrastruktur for befolkningen. Brann- og redningstjeneste, sanitetstjeneste og CBRNE-beskyttelse er tradisjonelle sivilforsvarsoppgaver som i dag hovedsakelig løses av brann- og helsevesen, med støtte fra Sivilforsvaret og frivillige. Behovet for slike tjenester vil øke i det øvre krisespekteret - i et omfang som trolig overstiger brannvesenets og helsevesenets kapasitet. ANBEFALING – FRAMTIDENS SIVILE BESKYTTELSESTILTAK Overordnet konsept FFI anbefaler at et modernisert sonekonsept24 blir førende for de sivile beskyttelsestiltakene, hvilket innebærer at beskyttelsen konsentreres til soner omkring definerte nøkkelmål og strategisk viktige områder. Dette gjelder særlig tilfluktsromordningen og varslingskonseptet. Utformingen av sonekonseptet må baseres på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser lokalt og regionalt, og være basert på dagens og framtidens bosettingsmønster. De sivile beskyttelsestiltakene må kunne ivareta befolkningens behov for beskyttelse i hele hendelsesspekteret, inkludert en usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Konseptet må ta høyde for dagens og framtidens trusselbilde og spesielle geografiske forhold. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at det er behov for å reetablere beskyttelsestiltakene for sivilbefolkningen mot krigføring i Norge. En eventuell væpnet konflikt vil mest sannsynlig være geografisk begrenset, intensiv og rettet mot militære og sivile nøkkelmål. I Norge bør ressursene i stor grad rettes mot beskyttelsestiltak nær disse nøkkelmålene. Dette vil gi den høyeste risikoreduksjonen i forhold til ressursbruken – et modernisert sonekonsept. I dagens krisespekter er skillet mellom krig og fred mindre tydelig. Hybride trusler og dagens moderne krigføring tilsier et behov for revisjon av sivilbeskyttelsesloven. ANBEFALING DSB anbefaler at beskyttelsestiltakene for sivilbefolkningen i framtiden tar utgangspunkt i et konsept hvor beskyttelsen konsentreres til soner omkring definerte nøkkelmål og strategisk viktige områder. Det anbefales at sivilbeskyttelsesloven vurderes revidert som følge av det sikkerhetspolitiske bildet i samfunnet. 24 Se vedlegg for beskrivelse av pilotprosjekt for utredning av sonekonsept. 24 Framtidens sivilforsvar / DSB RAPPORT
Last ned PDF-fil
Innholdsfortegnelse
Arkiv