Å r e ts a k ti v it e t e r o g r e s u ltat e r og fylkesmennene oppfølging og bistand til kommunene. Målet er bevisstgjøring, læring og utvikling av samfunnssikkerhetsarbeidet. Kommuneundersøkelsen er en vurdering av kommunenes systematiske arbeid for å ivareta den lokale samordningsrollen innen samfunnssikkerhet og beredskap. Temaene i Kommuneundersøkelsen 2016 var i hovedsak knyttet til kommunens ansvar for kommunal beredskapsplikt som trådte i kraft i 2010, samt særtemaene skoleskyting og alvorlige naturhendelser. Resultatene fra Kommuneundersøkelsen 2016 opprettholder DSBs inntrykk av at kommunene ivaretar samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på en god måte, og at arbeidet er i positiv utvikling. Kommunenes tilbakemeldinger avdekker gode resultater for hovedelementene innen kommunal beredskapsplikt (tall fra 2015 i parentes): • 93 % (86) av kommune oppgir at de har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS). • 94 % (93) av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. • 66 % (59) av kommunene har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. • 94 % (90) av kommunene har øvet sin overordnede beredskapsplan. Resultatene ser imidlertid annerledes ut når det kontrolleres for utvalgte krav til kommunal beredskapsplikt. En samlet vurdering av elementene i beredskapsplikten viser at 58 % av kommunene arbeider godt med samfunnssikkerhet og beredskap, se figur 11. Resultatet er en økning på 6 prosentpoeng fra 2015: • 48 % av kommunene har en helhetlig ROS som oppfyller utvalgte krav. Dette er en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med 2015. • 41 % av kommunene har en overordnet beredskapsplan som oppfyller utvalgte krav. Resultatet er en økning på 6 prosentpoeng fra 2015. • 77 % av kommunene har øvet overordnet beredskapsplan i løpet av de siste to årene. • 66 % av kommunene oppgir at de har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Økningen utgjør 7 prosentpoeng på ett år. Resultatene viser at det gjøres mye godt samfunns sikkerhetsarbeid i landets kommuner, men utviklingen er ikke like positiv hos alle kommuner. Dette bekreftes også av Kommunenes sentralforbund (KS). I deres oppsummering av Sintefs arbeid med å belyse kommunenes evne og mulighet til å oppfylle krav og forventninger gjennom kommunal beredskapsplikt, står det blant annet at «Til tross for en del utfordringer er det en bred enighet i kommunene om at kommunal beredskapsplikt har gitt et generelt økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid, samt en økt bevisstgjøring av kommunenes ansvar på dette området». Fylkesmannen har en svært viktig oppgave i å veilede og følge opp kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommuneundersøkelsen viser at kommunene i stor grad benytter seg av og er fornøyd med fylkesmannens veiledningstilbud. 79 % av kommunene svarer at de har fått veiledning av fylkesmannen i oppfølging av kommunal beredskapsplikt i 2015. Blant disse er 91 % fornøyde eller svært fornøyde med fylkesmannens veiledning. 3.3.4 SIVILFORSVARETS INNSATSER I 2016 Rapporteringskriterie 5.6: Innsatsstatistikk med antall timer, antall tjenestepliktige og type hendelse. Sivilforsvarets hovedleveranse til samfunnet er forsterkning av nødetatene, kommunene, Fylkesmann m.fl. I 2016 ga Sivilforsvaret bistand i 163 hendelser. Totalt var 3 495 mannskaper i innsats i til sammen 29 968 timer. Dette er en nedgang i antall timer i forhold til rekordårene 2014 og 2015 (67 480 og 56 906), men flere timer enn i 2012 og 2013 (23 100 og 24 033). Sivilforsvaret har stor bredde i sine forsterk ningso ppd rag og mottar mange ulike bistandsanmodninger. Helikopterulykken på Turøy i Hordaland var et svært krevende oppdrag på flere plan. Dette gjaldt spesielt i forhold til de mange omkomne, men også mht. varighet. Innsatsen pågikk over et stort DSB RAPPORT / DSB årsrapport 2016 45
Last ned PDF-fil
Arkiv