Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging - Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging - Metode for risiko- og sårbarhetsanalyseKr av t il R O S ‑ a n a lysen Når det lages planer, skal kommunen påse at plikten til å gjøre en ROS-analyse for planområdet er ivaretatt (jf. PBL § 4-3, 1. ledd). Kommunen skal sørge for at det blir gjennomført ROS-analyser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplanforslag. Ved private planforslag er det naturlig at utbyggere/forslagsstillere gjennomfører ROS-analysen for planområdet. Kommunen bør uansett også vurdere om ROS-analysen tilfredsstiller krav og føringer. DSB anbefaler at en ROS-analyse omfatter: • Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet. • Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet. • Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. • Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges på klimapåslag for relevante naturforhold. • Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder. • Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger. 3.1 FØRINGER FRA KOMMUNEN Kommunen har en viktig oppgave i å gjøre utbygger/ forslagsstiller kjent med krav og føringer for arealplanleggingen, herunder krav til samfunnssikkerhet. Når planspørsmål legges frem for kommunen, skal kommunen veilede i planarbeidet og gi råd om hvordan ROS-analysen skal gjennomføres. Dette kan eksempelvis være: • informasjon om risikofaktorer i kommunen, • tverrfaglige utfordringer, • oppfølgingskrav fra kommuneplanens arealdel eller områderegulering, • relevante veiledere, rapporter, kart og analyser (for eksempel ROS-analyser fra kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og naboplanområder) • klimaprofil for fylket. Kommunen skal også legge til rette for at utbygger/ forslagsstiller samarbeider med kommunens eksperter. Slike eksperter kan f.eks. være fagpersoner i brannvesenet, beredskapskoordinator, personer i kommunens plan- og byggesaksavdeling eller innen kommunal teknikk. Med risiko- og sårbarhetsforhold menes forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, jf. PBL § 4-3. Dette kan knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, eller som følge av arealbruken. 16 DSB VEILEDER / Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanleggingside 1side 3