R ammer for samf u nnssi k k erhet o g komm u nal bereds k a p s p li k t 2.3 ANDRE SAMFUNNS- SIKKERHETSKRAV I KOMMUNEN Det er flere regelverk som stiller krav til kommunene som lokal fagmyndighet og virksomhet, og til andre aktører med roller og ansvar i samfunnssikkerhetsarbeidet. Kommunen skal skape arenaer for samarbeid slik at samfunnssikkerhetsarbeidet skjer i et helhetlig perspektiv. KOMMUNEN SOM LOKAL FAGMYNDIGHET OG VIRKSOMHET Som lokal fagmyndighet har kommunen blant annet ansvar for samfunnssikkerhet innen • helse og omsorg (helseberedskapsloven, smittevernloven, strålevernloven, folkehelseloven, helseog omsorgstjenesteloven) • sosiale tjenester (sosialtjenesteloven og helseberedskapsloven) • brann- og redningstjeneste (brann- og eksplosjonsvernloven) • akutt forurensning (forurensningsloven) • planlegging- og arealforvaltning (plan- og bygningsloven) • havneforvaltning (havneloven) • sivilforsvar (sivilbeskyttelsesloven) • oppfølging av tiltak i sivilt beredskapssystem5 • bistand til næringslivet i næringsberedskapen (næringsberedskapsloven) Vedlegg 2 gir en oversikt over regelverk som stiller krav til kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. I vedlegg 3 er det en oversikt over utvalgte veiledere i den sammenheng. Det stilles også krav til samfunnssikkerhet i tjenester/funksjoner der kommunen kan være eier. Dette er eksempelvis virksomheter som • skoler og barnehager (folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern i skole og barnehager mv. og rundskriv om beredskap mot alvorlige tilsiktede hendelser i skoler og barnehager) • vannverk (helseberedskapsloven, folkehelseloven og drikkevannsforskriften) I tillegg stiller mange kommuner sikkerhets- og beredskapskrav til arrangører av ulike arrangementer innen f.eks. kultur og idrett. KOMMUNEN SOM PÅDRIVER OVERFOR ANDRE SAMFUNNSSIKKERHETSAKTØRER I tillegg til kommunen selv, finnes det flere andre aktører som er av vesentlig betydning for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet. Kommunen skal legge til rette for samarbeid og har en pådriverrolle overfor disse aktørene. Eksempler på slike samfunnssikkerhetsaktører er: • Energi- og nettselskaper • Leverandører av tjenester innen tele- kommunikasjon, dagligvarer, drivstoff og transporttjenester • Akuttmedisinsk tjeneste og sykehus • Politi • Statens vegvesen • Avinor • Kystverket • Forsvaret • Sivilforsvaret • Frivillige organisasjoner • Storulykkevirksomheter og industrivernpliktige bedrifter • Dameiere 5 Ved en sikkerhetspolitiske kriser eller væpnet konflikt, kan sivilt beredskapssystem (SBS) bli tatt i bruk. Kommunen kan få oppgaver/ tiltak som må integreres og samordnes i overordnet beredskapsplan både fra Fylkesmannen og sentrale myndigheter. DSB TEMA / Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt 15
Last ned PDF-fil
Arkiv