RISIKOOMRÅDE / SMITTSOMME SYKDOMMER hvorav 40 prosent av tilfellene er blant helsepersonell. En tredel av utbruddene er næringsmiddelbårne utbrudd. Antallet har gått opp sammenliknet med 2016, men er noe lavere enn tidligere år. Siden 1510 har det vært 18 kjente pandemier. Tidsrommet mellom dem har variert, men vanlige intervaller har vært 10 til 40 år. På 1900-tallet var det fire influensapandemier: Spanskesyken (1918), Asiasyken (1957), Hong-Kong-syken (1968) og russerinfluensaen (1977). Av disse var spanskesyken den mest alvorlige med mellom 14 000 og 15 000 døde i Norge.41 I april 2009 varslet Verdens helseorganisasjon (WHO) om utbrudd av influensa med bakgrunn i et nytt virus i Mexico og USA. Det nye viruset ble utgangspunktet for en ny epidemi som i løpet av året kom til å spre seg over hele verden og medførte at en stor del av befolkningen i mange land ble influensasyke. I juni samme år erklærte WHO pandemi, det vil si vedvarende smitte i minst to verdensdeler. I Norge ble de første tilfellene av sykdommen rapportert allerede i begynnelsen av mai, mens hovedbølgen slo inn over landet i oktober/november 2009. Anslag tilsier at ca. 900 000 personer kan ha vært syke med svineinfluensaen i Norge. For de fleste artet influensaen seg som en mild sykdom, men noen ble rammet hardt. Det ble registrert 32 dødsfall med bakgrunn i ny influensa i Norge. Håndteringen av influensapandemien involverte hele helse-Norge og store deler av samfunnet for øvrig. I 2014–2016 herjet et utbrudd av sykdom med ebolavirus i de vest-afrikanske landene Guinea, Liberia og Sierra Leone. Ebola er en dødelig blødningsfeber, og smitter via direkte kontakt. Utbruddet var alvorlig på grunn av omfanget og dødeligheten av sykdommen, og er det største ebolautbruddet som er rapportert noen gang. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at rundt 28 600 personer ble smittet, og 11 323 døde.42 Det ble registrert smitte i totalt ti land. Et nytt ebolautbrudd startet i Kongo i mai 2018. I midten av september ble det meldt om nærmere 150 smittetilfeller, inkludert nærere 100 døde.43 Risiko Det norske meldingsregisteret for smittsomme sykdommer (MSIS) har i snart 40 år bidratt til overvåkingen av infeksjonssykdommer i Norge. Årlig kommer det inn rundt 16 000 individuelle meldinger om smittsomme sykdommer i gruppe A og B, som ansees for å være de to mest smittsomme kategoriene.44 Influensa-liknende sykdom tilhører gruppe C. Antall meldinger til registeret har økt betydelig de senere årene. Økningen skyldes en reell økning i forekomsten av enkelte sykdommer, herunder mat- og vannbårne sykdommer og infeksjoner forårsaket av resistente bakterier. På bakgrunn av dette er sannsynligheten for at Norge vil bli rammet av alvorlige smittsomme sykdommer vurdert til å være høy. Influensapandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10–30 års mellomrom. Dette innebærer en antagelse om at den framtidige frekvensen av influensapandemier vil være høyere enn én per hundre år, men lavere enn én per ti år. Sannsynligheten for at Norge vil bli rammet av en alvorlig influensapandemi, slik som spanskesyken, er imidlertid lavere enn for influensapandemier generelt. De tre andre influensapandemiene på 1900-tallet og influensapandemien i 2009 var betydelig mildere enn spanskesyken. Bedre helse generelt blant befolkningen og et bedre helsevesen fører til at smittsomme sykdommer får mindre alvorlige konsekvenser. Når det gjelder sannsynlighet for større utbrudd av andre smittsomme sykdommer på verdensbasis, er dette vanskelig å vurdere. I et lengre perspektiv vil bakteriers resistens mot antibiotika medføre en stadig større utfordring i form av en snikende krise med en generell økning av antall bærere av antibiotikaresistente bakterier. Vi kan om noen tiår ende opp i en 'postantibiotisk tidsalder', der infeksjoner som i dag enkelt lar seg behandle med antibiotika igjen blir dødelige. En britisk studie fra 2014 estimerte at ti millioner mennesker årlig vil dø som følge av antimikrobiell resistens i 2050.45 En alvorlig smittsom sykdom som medfører mange alvorlig syke og døde, vil innebære en stor belastning for helsevesenet. Etterspørselen etter helsetjenester vil øke, både diagnostisering, ordinær behandling og intensivbehandling. Samtidig vil 41 Store norske leksikon (www.sln.no). 42 http://apps.who.int/ebola/ebola-situation-reports 43 http://www.who.int/csr/don/20-september-2018-ebola-drc/en/ 44 T. Bruun, T. Arnesen, P. Elstrøm, K. Konsmo, Ø. Nilsen og H. Blystad: MSIS og tuberkuloseregisteret. Årsstatistikk for 2012 og beskrivelse og evaluering av registrene. Folkehelseinstituttet, www.fhi.no 2013. 45 Review on Antimicrobial Resistance, 2014. Antimicrobial Resistance: Tackling a crisis for the healt and wealth of nations. 66 ANALYSER AV KRISESCENARIOER 2019 DSB
Last ned PDF-fil
Arkiv