O m parag rafene Det anbefales at kommunen inngår avtaler med relevante aktører om bistand dersom uønskede hendelser skulle oppstå. Formålet med en slik avtale, er at kommunen kan forsikre seg om at aktøren kan stille med de nødvendige ressursene. Ressursoversikten bør vise tilgang på ressurser som kan bidra til at kommunen kan opprettholde sine tjenester, egen kriseorganisasjon og beskytte befolkningen. Dette kan for eksempel være ressurser som er nødvendige for å ivareta grunnleggende behov, gi omsorg for utsatte grupper og kunne ta imot evakuerte. Ressursoversikten bør ikke være så detaljert at det blir vanskelig å holde den oppdatert. Når det er begrenset tilgang på ressurser ved håndtering av en uønsket hendelse, kan kommunen samarbeide med andre samfunnssikkerhetsaktører i å kartlegge bistandsbehov og avklare hvordan ressurser kan skaffes til veie. Blant annet vil regionale samfunnssikkerhetsaktører som stats- forvalteren, Sivilforsvaret, næringslivet kunne ha i oppgave å støtte kommunen i en slik situasjon. Evakueringsplan (§ 4 d) Overordnet beredskapsplan skal inneholde evakueringsplan. Evakueringsplanen skal inneholde forberedte tiltak for å ivareta berørte personers grunnleggende behov ved uønskede hendelser. Gjennom helhetlig ROS skal kommunen ha vurdert innhold og omfang av evakueringsplanen (§ 2 f). Det er politiets ansvar å evakuere, det vil si å beslutte evakuering og sørge for at berørte personer kommer i sikkerhet (se politiloven § 27). Evakueringen kan foregå frivillig, eller som en tvangsmessig besluttet evakuering. Kommunens oppgave er å sørge for å ivareta de evakuerte. Kommunen kan også tilby forpleining for personer som er berørt av en hendelse, selv om politiet ikke har besluttet evakuering. Politiet har utarbeidet en "Veileder for politiets håndtering av pårørende og evakuerte ved store hendelser" . I veilederen stilles det forventninger til blant annet kommunens organisering og drift av evakuert- og pårørendesenter: • Kommunen skal ha prosedyrer for å etablere et evakuert- og pårørendesenter med driftsapparat. Her kan kommunen samarbeide med politiet, frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og næringslivet. • Relevante oppgaver er: - Stille til disposisjon nødvendige lokaliteter, personell, materiell og vakthold. - Tilby forpleining til evakuerte, berørte og pårørende. - Stille helsepersonell til disposisjon. - Tilby psykososial omsorg, samtaler og støtte til involverte. - Tilby eventuelle tolketjenester. - Skaffe tilveie transport og kommunikasjons- midler ved behov. - Ivareta kontakt med kommunens kriseledelse. • Beskrivelse av ansvar og rutiner for oppdatering, øvelser og lignende i tråd med krav til overordnet beredskapsplan. Dette bør innarbeides i kommunens evakueringsplan. Kravet om en evakueringsplan må sees i sammenheng med krav til kommunens beredskap og individuelle tjenester etter sosialtjenesteloven og oppgaver for å bistå evakuering ved atomulykker (strålevern- loven). Ved en eventuell fare for krig kan kommunen få mer omfattende oppgaver, ved at den kan utpekes til å være tilflyttingskommune for evakuerte fra krigsutsatte områder. I en slik situasjon kan også Sivilforsvaret gjennomføre evakuering, med fullmakt fra regjeringen (sivilbeskyttelsesloven § 17). Plan for befolkningsvarsling basert på helhetlig ROS (§ 4 d) Kravet innebærer å følge opp eventuelle behov for befolkningsvarsling som er identifisert gjennom helhetlig ROS, og som ikke blir ivaretatt gjennom eksisterende ordninger 8 (§ 2 f). Kommunen skal vurdere og eventuelt beslutte (§§ 2 f) og 3) om det skal etableres en plan for befolkningsvarsling. Befolkningsvarsling innebærer å bruke etablerte infrastrukturer for raskt å varsle hele eller deler av befolkningen som er, eller kan bli berørt av en uønsket hendelse. 8 Kravet til kommunen om plan for befolkningsvarsling har ikke hjemmel i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, men i forskriften. 28 DSB TEMA / Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt
Last ned PDF-fil
Arkiv