SCENARIO 05.1 / PANDEMI I NORGE Økonomi De direkte økonomiske kostnadene knytter seg til behandling av smittede. Mer enn 35 000 sykehusinnleggelser, herunder i overkant av 9 000 intensivbehandlinger á 12 dager og 27 000 andre sykehusinnleggelser á 10 dager i løpet av fire måneder vil medføre ekstraordinære utgifter på mer enn 5 milliarder kroner. De direkte økonomiske kostnadene vil være store. Et stort antall dødsfall og omfattende sykefravær vil føre til et stort produksjonstap. Vi antar at 700 000 arbeidstakere blir borte fra jobb i gjennomsnitt 10 dager som følge av egen sykdom eller behov for å ta seg av syke barn. I 2017 var gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinner og menn i ulike sektorer 44 310 kr. Sykefraværet som følge av pandemien vil derfor medføre i overkant av 14 milliarder kroner i tapt arbeidsinnsats. Det indirekte økonomiske tapet vurderes som svært stort. Demokratiske verdier og styringsevne Høyt sykefravær vil også å ramme den offentlige sentraladministrasjonen og nasjonale politikere. Konsekvensene for styringsevne vurderes som små. Vurdering av usikkerhet Pandemi er et relativt godt kjent fenomen, og ut fra omfanget som forutsettes i scenarioet vurderes usikkerheten knyttet til de ulike konsekvenstypene å variere fra moderat til stor, og samlet sett vurderes usikkerheten knyttet til konsekvensvurderingen som moderat. Den største usikkerheten knytter seg til virustype og hvor smittsomt og sykdomsfremkallende den er. Dette påvirker i stor grad konsekvensene. Sosiale og økonomiske konsekvenser vil også avhenge av i hvilken grad viktige samfunnsfunksjoner er robuste og forberedt på å håndtere en slik krise. Myndighetenes krisehåndtering og evne til å kommunisere på en god måte under krisen er også viktig. Samfunnsstabilitet Pandemi er en sjelden, men kjent hendelse i mange land, også i Norge. Alle pandemier er imidlertid ulike, så både hendelsesforløp og konsekvenser vil være usikre. Omfanget av dødsfall og syke antas å føre til store psykologiske påkjenninger og følelse av sorg, redsel og avmakt. Man har liten mulighet til å unnslippe en pandemi som rammer hele landet og nabolandene. Pandemien kan i enkelte tilfeller ramme særskilte aldersgrupper i befolkningen som ikke vanligvis er i faresonen ved smittsomme sykdommer som sesonginfluensa (for eksempel friske, unge mennesker), avhengig av tidligere opparbeidet immunitet. Mangel på vaksine kan skape en følelse av avmakt og mistillit til myndighetene. Dette vil skape sosial uro. De sosiale og psykologiske reaksjonene i befolkningen vurderes å bli svært store. Under en pandemi vil mange unngå å oppsøke steder med mye folk og stor smittefare, som for eksempel offentlige transportmidler. Tilbudet av offentlige tjenester blir redusert, blant annet som følge av høyt sykefravær. Mulige tiltak Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa inneholder detaljerte tiltaks- og beredskapsplaner for departementer og virksomheter med beredskapsansvar under en pandemisituasjon. Tiltaksplanen er inndelt i følgende tematiske områder med tilhørende ansvarsfordeling: • Planlegging og koordinering, som blant annet innebærer å ha en oppdatert influensapandemiplan • Overvåking og begrensning, som blant annet innebærer å ha gode overvåkningsdata om årlige influensautbrudd hos mennesker og dyr, samt vaksinasjonsdekning. • Forebygging og begrensning, som blant annet innebærer å ha strategi for distribusjon og bruk av antiviralia og pandemivaksine. • Respons, som innebærer å ha oppdaterte beredskapsplaner og strategier for å håndtere en pandemi i alle deler av helsesektoren og andre samfunnssektorer. • Kommunikasjon, som blant annet innebærer å ha planer for krisekommunikasjon. Påkjenninger i dagliglivet vurderes som middels store. 70 ANALYSER AV KRISESCENARIOER 2019 DSB
Last ned PDF-fil
Arkiv